Meny
Enkle og smarte telefoner, klokker og nettbrett for eldre!
Enkle og smarte telefoner, klokker og nettbrett for eldre!
1991 - 2000
Nittitallet var preget av uforutsigbarhet fra begynnelse til slutt. Det begynte med en global økonomisk nedgangstid, og endte med frykt for at heiser og fly skulle falle til bakken på grunn av en beryktet feil kalt «Y2K-bug». For Doro var det en spennende tid med ekspansjon, og salget økte fra 40 millioner svenske kroner i 1989 til nesten 1,2 milliarder bare ti år senere.
Tiåret hadde fått en spesielt vanskelig start i Sverige, med fallende eiendomsverdier, bankkollaps, store oppsigelser og massiv valutaflukt. På ett tidspunkt høsten 1992 hevet landets sentralbank renten til 500 % før den endelig lot kronen flyte fritt for første gang noensinne.
«Det var i utgangspunktet en devaluering», sier Allan Mårtensson, daværende salgs- og markedsføringsdirektør i Doro, «og det hadde en svært negativ innvirkning på virksomheter som vår, som var avhengige av import. Men det var aksept i markedet for å øke prisene, og vi gjorde det i tide med 20 % i begynnelsen av krisen, noe som ga oss litt pusterom.»
Ifølge Allan skjedde det ytterligere to ting rundt den tiden, som viste seg å være svært viktige for Doro, spesielt siden de nå også solgte produkter til en lavere pris rettet mot forbrukere. Den ene var starten på en kringkastet postordrevirksomhet kalt «TV Shop.» Den andre var fremveksten av store detaljhandelskjeder for hjemmeelektronikk i Sverige.
TV-Shop overtalte seerne til å kjøpe produkter som ble vist frem på kanalen ved å tilby spesielle rabatter hvis man ringte inn under sendingen. De viste også reklamer med populære karakterer fra åttitallsprogrammet «Solstollarna», på en søsterkanal.
«TV Shop hadde bedt oss om å gi dem en telefonsvarer som de kunne selge på kanalen», sier Allan. «Plutselig hadde Solstollarna laget en reklame med den.»
Reklamen hadde en fengende jingle: «Do-ro, passer alltid telefonen din. Do-ro, oh oh Do-ro!» Den ble vist gjentatte ganger i reklamepauser for andre TV-programmer, og svenskene husker den fortsatt.
«Det var gratis TV-reklame», sier Allan. «Folk enten elsket eller hatet den, men alle husket navnet Doro. Retensjonsraten var helt utrolig, over 90 %!»
Den andre viktige utviklingen kom da radio- og TV-kjeder som Onoff og SIBA begynte å legge til datamaskiner og telefoni i sortimentet, og vokste til å bli store aktører innen forbrukerelektronikk. Ifølge Allan ga Onoff, SIBA og andre kjeder innen hjemmeelektronikk et stort løft i salget for Doro, som nå også hadde rimelige telefonsvarere til hjemmet, samt kablede og trådløse telefoner i en rekke farger og stiler.
Hvor viktige var TV Shop og hjemmeelektronikkjedene? Det er vanskelig å si helt sikkert, men fra 1992 til 1993 ble både Doro-salget og fortjenesten fordoblet, og «Doro» ble et merke alle kjente til. Ikke verst med tanke på Sveriges økonomiske problemer.
Midway Holding, som hadde eid Doro siden 1990, kunngjorde at selskapet ville bli børsnotert høsten 1993. Det første offentlige tilbudet på Stockholmsbørsen utgjorde 75 % av aksjene. De resterende 25 % ble solgt våren 1994. Analytikere skrev på det tidspunktet at de kommende årene så lyse ut for Doro ettersom markedene var i en ekspansiv fase.
«Det føltes som vi ble tatt enda mer seriøst,» sier Allan. «Det var bra for forhandlerne våre og skapte en følelse av stolthet hos medarbeiderne våre.»
Doro kjøpte også sin partner i Norge, Target A/S, samme år. Konsernsjef Claes Bühler ble et kjent ansikt i forretningspressen, og flere oppkjøp var like rundt hjørnet – i Danmark og i Finland, med oppkjøpet av et lite B2B-selskap som solgte PBX-sentraler. Deretter møtte Claes et selskap i England som het Audioline, eid av forretningsmannen Harry Moss.
«Audioline hadde datterselskaper i Australia og Sveits samt et kontor i Hongkong», sier Claes. «Det var et større selskap enn vårt, men for meg føltes det som en kopi av Doro. Jeg tenkte bare at det ville være ganske fantastisk hvis vi kunne slå sammen de to. Så jeg ringte Harry Moss. Så dro jeg for å møte ham.»
I 1998, klarte Claes å overbevise Harry om å selge, selv om en endret mening i siste øyeblikk nesten saboterte avtalen. Avtalen ble finansiert ved hjelp av den velkjente forretningsmannen Rune Andersson. Det viste seg å være et av de mest betydelige oppkjøpene i løpet av Doros første 25 år. Plutselig hadde Doro tilgang til en forsknings- og utviklingsavdeling i Storbritannia, samt en etablert handels- og innkjøpsvirksomhet i Asia. Omsetningen steg fra litt over 370 millioner svenske kroner året før til 1 milliard kroner, og steg deretter til nesten 1,2 milliarder kroner i 1999.
Overgangen til år 2000 var et nervepirrende øyeblikk da verden var usikker på om datamaskiner og systemer kom til å kollapse. Heldigvis skjedde det ikke. Heiser og fly fungerte akkurat som de alltid har gjort. Da vi våknet i det nye århundret, var det brukt hundrevis av milliarder dollar på å rense bank- og statlige datamaskiner for Y2K-feil som mange mente kunne føre til globalt kaos. Og selv om de fleste av oss kunne puste ut av lettelse, var det helt motsatt for Doro.
Men det er en annen historie.
Copyright © 2023 Doro AB. Med enerett
