Meny
Enkle og smarte telefoner, klokker og nettbrett for eldre!
Enkle og smarte telefoner, klokker og nettbrett for eldre!
2000 - 2024
Med all oppmerksomheten Doro fikk for å være ett av de raskest voksende selskapene på 90-tallet, var forventningene høye i begynnelsen av 2000-tallet. Spesielt med tanke på det lovende potensialet til internett og digital kommunikasjon. Men i virkeligheten var selskapet på vei mot kollaps da det støtet på eksterne utfordringer, økende kvalitetsproblemer og svekkede marginer.
Hvor ille kan det være? For det første påvirket den globale komponentmangelen produksjonen, og den stigende amerikanske dollaren gjorde det bare verre. Forbrukerne hadde blitt vant til stadig fallende priser på hjemmeelektronikk, og det var ikke rom for prisøkninger for å balansere kostnaden, så marginene på alle Doros produkter ble mindre. Selskapet ble også fanget i en kostbar tvist med en leverandør.
Selv om disse utfordringene hovedsakelig lå utenfor Doros kontroll, var det også selvpåførte problemer, som beslutninger som hadde ført til at en stor del av lagerbeholdningen ble praktisk talt verdiløs. Det var også overveldende med kvalitetsproblemer, der noen produkter hadde 100 % returrate!
I denne perioden var det også behov for å holde investorene informert og aksjen attraktiv. Til slutt, i september 2000, etter å ha utstedt et nytt resultatvarsel på kort tid og til tross for Claes Bühlers lange og suksessrike stilling som grunnlegger og administrerende direktør, avskjediget styret ham.
«Det var mange triste ansikter da de lot Claes gå på den måten», husker Anders Turesson, som nettopp hadde sluttet seg til Doro året før. «Det var den første gangen vi fikk en ny administrerende direktør i vår historie – litt av en endring».
Fra markedets perspektiv gikk det dårlig med Doro. Aksjen falt 75 % det året, og Peter Cullin, som en gang var minoritetseier, sier at han fortsatt ikke forstår hvordan selskapet ikke gikk konkurs. Styret ansatte til slutt en ny administrerende direktør, Gunnar Åkerblom, for å rette opp skipet, noe som viste seg å være en vanskelig oppgave. Åkerblom gjorde det som var nødvendig for å redde selskapet – avskjedigelse av personale og nedstengning av service, lager, produktlinjer med mer – alt som måtte til for å stoppe blødningen og hindre at Doro gikk under.
«Produktporteføljen vår ble kuttet ned til 30 % av det den hadde vært før», minnes Calle Krokstäde, som har vært en del av Doro i nesten tretti år. «Det var en tøff jobb, men det var også starten på vårt aktive arbeid med kvalitet og opplæring av våre leverandører i Kina, noe som ble veldig viktig for oss fremover.»
Åkerblom forhindret det verste, men ettersom de fleste produktene fremdeles ikke var lønnsomme, måtte det kartlegges en ny kurs for fremtiden.
I et raskt trekk som overrasket alle, sparket styret Åkerblom i 2003 og erstattet ham samme dag med Rune Torbjörnsen. Torbjörnsens jobb var å øke salget og få Doro tilbake på bena. Han hentet inn en konseptutvikler han hadde jobbet med tidligere, Fredrik Forsell. Sammen implementerte de en strategi for å undersøke fire mulige veier, eller potensielle forretningsområder, for fremtidig utvikling. Disse ble kalt «Care», «Home», «Luba» og «Business».
Navnet «Luba» er et ordspill på det russiske ordet «ljubóvʹ», som betyr «kjærlighet». Denne retningen handlet om kul, innovativ og holdbar elektronikk for et aktiv friluftsliv. Luba-teamet kom langt i utviklingen av produkter som en vanntett MP3-spiller for svømmere, en utendørs GPS-modul med topografiske kart, hjelmkameraer og Hestra skihansker med integrert sportsklokke. Noe som kom seg helt ut på markedet før det ble trukket tilbake grunnet manglende investeringer, var sporty walkie-talkier kalt FreeBird og AirLuba. Disse ble satt sammen med et tredje Luba-produkt som het Throatmic, et innovativt hodesett for vindfulle miljøer som skikjøring. Det fantes til og med en walkie-talkie-klokke som het BlackBird.
«Home» tok seg av den overlevende telefonporteføljen, og «Business» fokuserte på en rekke produkter, inkludert høykvalitets Doro ProSound-hodetelefoner med Sennheiser-teknologi for alle typer profesjonelle bruksområder som kundesentre, telefonoperatører og telemarkedsførere. «Care», ledet av Peter Cullin, hadde som oppgave å se nærmere på telefoner som kunne være ekstra fordelaktige for eldre.
«Vi hadde allerede noen modeller som solgte bra,» sier Peter, «og vi satte sammen fire produkter som var mer eller mindre rettet mot personer med funksjonsnedsettelser.» Mens de arbeidet med et brukergrensesnitt som var designet for å møte behovene til eldre, tok teamet kontakt med professor Maria Benktzon ved Ergonomidesign i Stockholm – en pioner innen inkluderende design. «Det samarbeidet førte til HearPlus 318, noe jeg er veldig stolt av», sier Peter.
Til slutt viste Care seg å være den beste strategien. Deretter ble alt fokus og alle ressurser konsentrert om dette området, noe som førte til en ny forretningsenhet som ble kalt «Care Electronics». Samarbeidet med Ergonomidesign vokste og resulterte i flere produkter designet for å møte de spesifikke behovene til eldre, hvorav noen vant prestisjefylte internasjonale designpriser. Det banet også vei for den neste banebrytende ideen i Doros forsøk på å gjenoppfinne seg selv – mobiltelefoner for eldre.
I 2007, etter endringer i styret, ble Jérôme Arnaud, direktør for Doros datterselskap i Frankrike, forfremmet til ny administrerende direktør for hele Doro. Samme år lanserte selskapet sine første mobiltelefoner, Doro HandlePlus 324gsm og Doro HandleEasy 326.
På den tiden var de ledende produsentene av mobiltelefoner opptatt av å prøve å overgå hverandre ved å legge til flere og flere funksjoner til mindre og mindre telefoner. Noen merker hadde blitt favoritter blant brukere i jobbsammenheng, andre blant det yngre, mer trendy klientellet. Samtidig ble den aldrende befolkningen ignorert. Doro så en mulighet til å gå i en retning ingen av de vanlige merkevarene viste interesse for, og gikk for det.
Det var en modig vei å gå, spesielt med tanke på at ingen kunder var overbevist og at det til og med hadde vært noe motstand internt. Men på et eller annet nivå ga ideen om mobiltelefoner laget med samme DNA som i Doros ergonomisk designede store knappetelefoner og trådløse telefoner mening. Etter hvert som aksepten for «mobiltelefoner for eldre» vokste blant store mobiltelefonoperatører – et helt nytt kundesegment – ble det tydelig at Doro hadde skapt en helt ny nisje.
Det var en nisje med enormt potensial som ifølge forskning bare ville øke etter hvert som den eldre befolkningen fortsatte å vokse. Det ga selskapet en mulighet til å komme tilbake fra det tøffe 2000-tallet, og dessuten satte det kursen for revitalisert vekst, innovasjon og ekspansjon for de neste 15 årene, slik at Doro kunne feire sitt 50-årsjubileum i 2024.
2006: Robuste og sporty walkie-talkier for skiferier
2008–2018: Doro Care-produkter vinner prestisjefylte designpriser
2009: Stevie Wonder gir administrerende direktør Jérôme Arnaud WonderVision Award i Las Vegas
2009: Doro HearPlus 318w for personer med nedsatt hørsel vinner iF Gold Award
2010: En ny visjon tar form – for å nå 500 millioner eldre over hele verden
2010: Forklarer Ergonomidesigns rolle i å bringe eldre inn i designprosessen
2010–2011: Reklamering for brukervennlige mobiltelefoner i ulike markeder
2010–2011: Med store, separerte taster med høy kontrast
2012: Én av mange kampanjer med den populære artisten Lill-Babs og PhoneEasy 615 laget i hennes favorittfarge, aubergine
2012: I Canada snakket Walter Gretzky, faren til hockeylegenden Wayne, om PhoneEasy 612 og sa: «Jeg forlater aldri hjemmet uten den»
2013: Doro lanserer sin første ekte smarttelefon, Liberto 810
2013: Som alle andre smarttelefoner, men enklere å bruke
2017: En smartere smarttelefon med et nytt brukergrensesnitt som «tenker som deg»
2022: Feirer ånden til moderne seniorer i slagordet «Live Life».
Copyright © 2023 Doro AB. Med enerett
